Bologna

Hva er det egentlig å si om Bologna? Ikke så mye tror jeg. Jeg ble forsøkt kjøpt på bussen til herberget. Jeg brukte år og dag på å finne bussen til herberget. Bussturen varte i en halv evighet og dama i resepsjonen på nevnte herberg var sur og gretten. Ikke den beste startet på mitt opphold der med andre ord.
Tok no turen inn til byen for det om. Først bar det bort på togstasjonen for å kjøpe setebillett til toget til Firenze. Fikk beskjed om at alle tog frem til klokken 17.23 var fulle. 10 euro takk. Greit det, da har jeg jo en dag til på meg tenkte jeg og tok billetten. Siden jeg ikke hadde mange timene før det ble mørkt så jeg holdt meg i nærheten av busstoppet. Jeg var ikke så veldig imponert kan du si. Da jeg skulle ta bussen tilbake igjen var det haugevis av folk på stoppet, alle bodde på herberget og alle ventet på bussen som kom etter halvannen time. Det var jo flott det! Men ble i hvert fall kjent med noen folk og fant i tillegg ut at jeg hadde vært tre minutter unna alle de fantastiske bygningene i Bologna.

Dagen etter tok jeg skaene mine, leverte de i baggasjeoppbevaringen og fant veien til sentrumskjernen. Så vakkert! Men her var det mange ekle mennesker som fulgte etter meg og skulle ha tingene mine. Første lekson: Ignorer de! De gir seg til slutt. Kanskje skapte jeg litt ekstra oppmerksomhet siden jeg gikk rundt i Nederlanddrakten igjen. Men dette var tross alt finaledagen! Mange som ropte etter meg: Forza Ollanda! også. Hihi. De skulle bare visst hvor jeg var fra.... Mohahaha.
Da jeg hadde bestilt lunsj fant jeg ut at jeg skulle sjekke togbilletten en ekstra gang for å finne ut om jeg husket klokkelsettet rett. Og der så jeg en gedigen tabbe. Billetten var til dagen før. Pokker også. Så da bar det opp til togstasjonen etter lunsj. På vei dit ble jeg stoppet av en vietnamsk dame som var litt lost. Heldigvis hadde hun en brosjyre med hotellet og et kart over hvor det var. Siden jeg, bortsett fra i Arna, har en eksepsjonelt god retningssans så jeg med en gang at hotellet hennes var på veien og ba henne følge meg. Hun er CEO i et stort selskap som jeg ikke helt skjønte hva gikk ut på. I hvert fall var hun i Bologna på business. Det endte med at jeg er invitert til Vietnam. Hihi.
På togstasjonen var det ikke annet å gjøre enn å få ny plassbillett. Jeg forsøkte å krangle til meg gratis billett, men det var i grunn like mye min feil som Trenitalia sin feil at jeg hadde fått feil dato. Jeg skulle tross alt ha sjekket billetten. Så jeg gadd ikke krangle altfor mye.
Dermed ble det til at jeg akkurat fikk tid til å spise lunsj før jeg satt kursen mot Firenze, VM finale, Chiantidistriktet og verdens nest vakreste by (kun slått av Bergen).